Forløse traumer gjennom litteratur ?

Litteratur har en terapeutisk kvalitet

Litteraturen har i århundrer vært mer enn bare ord på papir. Den har vært et speil som

reflekterer vårt indre liv, en bro som forbinder oss med andres erfaringer, og et rom for dyp

selvrefleksjon. Gjennom fortellinger og karakterer får vi muligheten til å utforske

menneskelivets komplekse og følsomme sider. Litteraturens kraft ligger ikke bare i evnen til å

underholde, men også i evnen til å skape forbindelser – med oss selv og med andre.

Når vi leser, åpner vi opp for følelser, minner og refleksjoner som ellers kunne forblitt skjulte

eller usagte. Dette er noe som står i kjernen av lesegrupper gjennom Shared Reading, hvor

litteraturens terapeutiske verdi er uunnværlig.

Litteraturens rolle i helsetjenesten

Narrativ medisin setter pasientens historie i sentrum. Ved å lytte til pasientenes

personlige fortellinger, kan helsepersonell oppnå en dypere forståelse av deres opplevelser og

behov. Dette styrker ikke bare behandlingsforløpet, men gir også helsevesenet et mer

menneskelig ansikt. Å virkelig lytte til historiene gjør det mulig for oss å forstå den

menneskelige tilstanden på et dypere plan, og litteraturen fungerer her som et kraftig verktøy

for å utforske disse narrative rommene.

Som en kunstform speiler litteraturen de samme livserfaringene, og den kan derfor hjelpe

både helsepersonell og pasienter med å navigere gjennom vanskelige og komplekse følelser.

I romanen “Jeg kan ikke se mor noe sted” av Miriam Stendal Boulos beskrives et seminar hvor

Shared Reading oppleves som en blanding av gruppeterapi og lesesirkel. Deltakerne samtalte

om en novelle som ble lest høyt, og teksten fungerte som en omvei til å kunne snakke om

livets store temaer som angst, sorg og håp – men alltid gjennom tekstens liv, ikke deres eget.

En av karakterene beskriver hvordan hun, mens hun lyttet og kommenterte, merket at

stemmen ble stadig lavere og mer monoton. Inni seg begynte hun å hulke, og hun lurte på om

noen kunne høre det mellom ordene hennes.

Denne erfaringen illustrerer litteraturens kraft til å åpne et trygt rom for å bearbeide følelser

som ellers ville forblitt skjulte.

Litteratur som kilde til empati og innsikt

Litteratur kan være en viktig kilde til empati og innsikt for helsepersonell. Når vi leser om

mennesker som møter helseutfordringer, psykologiske traumer eller sosiale dilemmaer, får vi

et nytt perspektiv som kan styrke vår evne til å møte pasienter med medfølelse og forståelse.

Litteraturen lar oss gå inn i andres livserfaringer, og denne dype innsikten kan gjøre oss bedre

rustet til å møte pasienter på en helhetlig og medfølende måte.

I samme roman oppdager karakteren Marie at selv dagbøkene fra ungdomstiden hennes lyver.

Hun må derfor vende seg til litteraturen for å finne ordene som kan uttrykke den usynlige og

forstummede jenta hun en gang var. Som barn forvrenger hun språket sitt, nesten som om hun

koder det i dagbøkene for å unngå å konfrontere sine dypeste følelser. Dette er et sterkt

eksempel på hvordan litteraturen kan fungere som et verktøy for å gjenerobre de tapte og

skjulte delene av oss selv, og hvordan den terapeutiske verdien ligger i muligheten til å bruke

litteraturen som et speil for å utforske våre mest skjøre sider.

Litteraturen virker

I Shared Reading-metoden står denne kraften i sentrum. Ved å dele leseopplevelser i en

gruppe, uten å fokusere på analyse eller symbolske tolkninger, får deltakerne muligheten til å

oppleve litteraturen gjennom sine egne følelser og assosiasjoner. Teksten blir et felles rom

hvor vi kan speile våre indre liv, og i dette delte rommet oppstår det en helbredende prosess.

Vi kan sørge, håpe og glede oss gjennom karakterenes erfaringer, og gjennom dette kan vi

også komme i kontakt med våre egne dypeste følelser.

Denne tilnærmingen til litteraturen, som kombinerer det terapeutiske med det estetiske, gir oss

en unik mulighet til å utforske og bearbeide våre egne erfaringer i et trygt og støttende

fellesskap. I Shared Reading skaper vi rom for det skjøre og sårbare, og det er nettopp her

litteraturen viser sin verdi – ikke bare som kunst, men som et verktøy for personlig vekst,

helbredelse og forståelse.