Når luksus handler om tid og nærvær
Jeg har lagt merke til at i de senere årene har luksusbegrepet gjennomgått en endring. Det som før var synonymt med eksklusive produkter og kostbare opplevelser, har begynt å handle mer om det immaterielle: nærvær, tid, bærekraftige valg og menneskelige verdier. Denne utviklingen kan sees som en motreaksjon mot overfladiskhet og «bruk og kast»-mentaliteten, der vi heller søker fellesskap og autentiske opplevelser.
En slik holdningsendring løfter frem tilgjengelighet og samhold, og setter ekte engasjement og personlige historier i sentrum – i kontrast til kommersiell underholdning.
Det er kanskje ikke tilfeldig at vi i større motemagasiner ser modeller med en bok under armen, eller at kjente influensere stadig oftere fremhever alt fra diktsamlinger til litterære klassikere.
Innenfor denne trenden finner vi også «slow living», en livsstil der man forsøker å bremse ned på tempoet og skape mer ro i hverdagen. Her får leseopplevelser en naturlig plass. Et spesielt godt eksempel er Shared Reading, en form for lesefellesskap hvor deltakerne samles for å lese dikt eller skjønnlitterære utdrag høyt og samtale om innholdet. Under en typisk Shared Reading-samling, som gjerne varer 60–90 minutter, velger en utdannet leseleder teksten og fasiliterer samtalen. Teksten leses ofte første gang høyt mens alle følger med. Deretter inviteres deltakerne til å dele sine tanker og følelser rundt det som står skrevet.
Mange bibliotek, kulturhus og frivillighetssentraler tilbyr Shared Reading-grupper gratis og åpent for alle. Denne formen for høytlesning og fellessamtale gir mulighet til å fordype seg i teksten og lytte til andres refleksjoner – noe som tilfører en ekstra dimensjon av tilstedeværelse. Samtidig opplever mange at barrierene for deltakelse er lave: man trenger ikke å forberede noe på forhånd eller ha spesielle kunnskaper om litteratur. Likevel er det verdt å erkjenne at språk, kultur og fysisk tilgjengelighet kan være utfordringer noen steder, og at det kan være behov for tiltak som gjør slike tilbud mer inkluderende for et bredt publikum.
Det å sette av tid til å lese og reflektere sammen kan ses på som en form for ny luksus, der selve opplevelsen – å ta inn over seg en tekst i ro og mak – er mer verdifull enn å kjøpe seg nok en materiell ting. At man i tillegg kan dele dette med andre, styrker det sosiale aspektet og skaper et meningsfullt fellesskap. Når biblioteker, kulturhus og andre lokale aktører samarbeider om slike tiltak, oppstår det rom for refleksjon og ro i en travel hverdag.
Videre appellerer det taktile ved å holde en fysisk bok i hånden, samt møtet med unike litterære stemmer, til vår lengsel etter noe autentisk. Denne nye luksusen handler derfor ikke bare om selve lesingen, men også om å investere i tid og emosjonell dybde. Å høre andres perspektiver og tolkinger åpner for større innlevelse og kan bidra til økt empati – noe som igjen styrker følelsen av fellesskap.
Å vie mer oppmerksomhet til lesing, enten alene eller i grupper som Shared Reading, kan dermed sees som en bærekraftig måte å dyrke kultur på. For mange er det nettopp dette som gjør leseopplevelsen til en luksusaktivitet: den gir ro, ettertanke og kontakt med andre mennesker på tvers av alder, bakgrunn og erfaringer.
I en tid der vi kontinuerlig eksponeres for overflod av informasjon og høyt forbruk, fremstår slike litterære samlinger som et motstykke til kommersiell underholdning. Fokuset på langsomhet, kvalitet og fellesskap understreker at luksus også kan handle om å finne de små, men meningsfulle øyeblikkene – og å dele dem med andre. Fint, ikke sant?
