Poesiterapi
Helbredelse gjennom skriving
Poesiterapi er en terapeutisk metode som bruker poesi og kreativ skriving for å hjelpe mennesker med å uttrykke og bearbeide følelser.
Denne formen for litteraturterapi utforsker vanskelige rom i oss som ofte kan være vanskelige å uttrykke med vanlige ord. Gjennom et symbolsk og metaforisk språk kan vi uttrykke komplekse følelser som sorg, tap, glede eller lengsel.
På denne måten kan poesi fungere som en speiling av vår indre opplevelse som kan være en vei til personlig vekst, og lege.
Poesiterapi viser seg å være effektiv i mange ulike sammenhenger, fra arbeid med traumer og psykisk helse til kreativ utvikling og forbedret selvinnsikt.
Ved å lese, skrive eller reflektere over poesi, inviteres vi til å få kontakt med sitt indre følelsesliv på en ikke-dømmende måte. Det er ikke nødvendigvis viktig å skrive godt eller riktig – det viktigste er at man gir seg selv rom til å uttrykke seg.
Memoarer kan på samme måte som poesi være et kraftfullt verktøy for selvutforskning og helbredelse.
En forfatter som har brukt skriving som en helbredende prosess er Kim Stafford, kjent for sitt memoar “100 Tricks Every Boy Can Do”. I denne boken tar Stafford oss med på en reise gjennom tapet av sin bror, som begikk selvmord. Gjennom skriving, minner og refleksjoner over familieforholdene de vokste opp i, søker han å forstå både sin brors handlinger og hvordan dette påvirket hans eget liv.
For Stafford var det å skrive memoaret en måte å bryte tausheten rundt brorens død, en taushet som hadde vedvart i over 20 år. Han sier selv at familien hans i mange år holdt følelsene sine tilbake, noe som førte til at sorgen bare ble forsterket og vedvarende. Gjennom skrivingen klarte han å bearbeide følelsene og komme videre i livet, fra å være fanget i sorg til å finne en dypere mening og forståelse av kjærlighet og tap.
Som Stafford beskriver i boken: “Sorg alene gjør ikke livet rikere, men heling gjør.” Dette er et budskap som kan relateres til poesiterapiens grunnleggende prinsipper.
Det er ikke bare selve sorgen eller tapet som definerer oss, men hvordan vi bearbeider og håndterer disse følelsene.
Skriving, enten det er poesi eller prosa, gir oss verktøy for å utforske disse følelsene. Det handler om å sette ord på det som er vanskelig, og gjennom denne prosessen åpner vi opp for muligheten til å se både tap og liv på nye måter. For Kim Stafford var skrivingen en vei til å forstå ikke bare broren, men også seg selv på en ny og dypere måte.
Staffords reise minner oss om energien og effekten i ord. Gjennom å skrive ned følelser, erfaringer og refleksjoner kan vi få nye innsikter og bearbeide de vanskelige delene av livet. Dette er kjernen i både poesiterapi og memoarskriving, en prosess som hjelper oss med å forstå og akseptere både fortid, nåtid, og kraft ti lå gå videre.